ISO 16890 Standard
Fra 1. juli 2018 vil EN ISO 16890-standarden for filtre og filtrering erstatte den forrige standarden EN 779. Hovedforskjellen mellom standardene er, at ISO 16890 krever å teste effektiviteten til filtre over et bredere spekter av partikler, og dermed gi ytterligere informasjon om effektiviteten til partikler i forskjellige størrelser. Verdens ledende helseorganisasjoner anser de fine støvfraksjonene PM₁₀, PM₂‚₅ og PM₁ som de viktigste og farligste for mennesker. Deres offisielle dokumentasjon til publikum refererer alltid til disse PM-nivåene. Det er derfor logisk at testmetodene og klassifiseringen av filtrene følger denne tilnærmingen for å demonstrere filtreringseffektiviteten for de mest skadelige, fine støvene.
ISO COARSE – et filterklasseområde som avgir mindre enn 50% PM₁₀-partikler.
ISO ePM₂‚₅ – refererer til en partikkeloppløsning på 0,3 μm.
ISO ePM₁₀ – refererer til en partikkeloppløsning på 0,3 μm til 10 μm.
ISO ePM₁ – refererer til en partikkeloppløsning på 0,3 μm til 1 μm.
Luftbårne partikler mindre enn 1 μm trenger mest oppmerksomhet – de er de farligste, de mest vedvarende og mest vanlige. Lettere og mindre partikkel, lenger holder den seg i luften.
Partikler, mindre enn 1 μm, representerer ikke mer enn noen få prosent av massen av luftbåret støv, mens de samtidig utgjør mer enn 90% av den numeriske mengden.
Klassifiseringene av ISO 16890-filtre er underinndelt i henhold til områdene der menneskelige partikler blir avsatt. Den aerodynamiske diameteren til partiklene (μm) og det menneskelige området der partikkelen sannsynligvis vil bli avsatt.
- 5 – 10 μm Nese og tunge
- 3 – 5 μm Luftrør
- 2 – 3 μm Bronkie
- 1 – 2 μm Bronkiolene
- O,1*- 1μm Alveolene
*ISO 16890 beskriver ikke effektiviteten til filtre for partikler mindre enn 0,3 μm.
PM₁ – mindre er farligere
PM₁ effekten av partikler på helsen har blitt grundig studert. Noen forskningsresultater:
Finpartikler med en diameter fra 0,25 til 0,5 um har vært assosiert mest med helsefare for mennesker, spesielt med tanke på økt risiko for hjerte- og karsykdommer.
Partikler med en diameter på 1 μm eller mindre er små nok til å nå det menneskelige blodomløpet gjennom alveolære cellemembraner.
Fine partikler kan forstyrre funksjonen til det menneskelige nervesystemet hvis de kommer inn i luftveiene.
Hovedforskjellen mellom EN779 og ISO 16890
- EN778 filtertestmetode tar kun hensyn til partikler med en størrelse på 0,4 μm.
- ISO 16890-filtertestmetoden tar hensyn til partikler mellom 10 μm og 0,3 μm.
ET EKSEMPEL
Følgende effektivitetsverdier ble oppnådd ved testing av filteret:
| ISO ePM₁₀ | 89% |
| ISO ePM₂‚₅ | 63% |
| ISO ePM₁ | 49% |
- En minimumseffektivitet på 50% oppnås for ISO ePM₁₀ og ISO ePM₂‚₅ – men for ISO ePM₁ bare 49%, noe som ikke er tilstrekkelig for å oppnå filterklassifisering.
- De mulige ISO-gruppene er derfor ISO ePM₂‚₅ og ISO ePM₁₀.
- Når ISO ePM₂‚₅-gruppen er valgt, blir 63% -verdien avrundet til 60%.
Således betyr for eksempel filterklassifiseringen ISO ePM₂‚₅ 60% at dette filteret er i stand til å fjerne 60% av partiklene 2,5 um eller mindre fra luften.
Siden en direkte sammenligning ikke er mulig, presenteres forskjellige sammenligningstabeller. Her er de vanligste:
ePM₁ |
ePM₂‚₅ |
ePM₁₀ |
Coarse |
||||
| 95% | F9 | 95% | F7 | 95% | M6 | 95% | G4 |
| 90% | 90% | 90% | 90% | ||||
| 85% | 85% | 85% | 85% | ||||
| 80% | 80% | 80% | 80% | ||||
| 75% | F8 | 75% | 75% | 75% | |||
| 70% | 70% | 70% | 70% | ||||
| 65% | F7 | 65% | 65% | 65% | |||
| 60% | 60% | M6 | 60% | M5 | 60% | ||
| 55% | 55% | 55% | 55% | G3 | |||
| 50% | 50% | 50% | 50% | ||||
